Oppdatering er på plass; verdens nydeligste er født!

Torsdag 15.04 begynte riene, kl 10.08 på morgenen.. Etter mye slit, pes, tårer, svette, hyling og gauling, fant de ut at lillemann måtte hentes ut ved hjelp av keisersnitt. På lørdag 17.04.10 ble min skjønne lille
født, klokken 11.56. 3500 gr og 49 cm lang var han, og verdens søteste lille menneskeklomp <3

                                           Aleksander er nyfødt og veies for første gang

                                           Meg og Aleksander på sykehuset :)

Glimtsmokken var god å ha :)

Gullet i vippestolen sin, en mnd gammel :)

<3

 Han er en av de blideste menneskene jeg har vært borti! 

Ligner på storebroren sin gjør han også! :)

Jeg trodde det skulle bli en stor omvetning å bli mor, med mange våkenetter, skriking og slit.. Men jg har rett og slett produsert verdens snilleste barn! Han skriker aldri (med mindre han er kjempesulten, slutter da å skrike med en gang han spiser) sover fra 22-10 med et par spisepauser (han spiser i halvsøvne, og sovner rett etterpå) og er alltid glad og fornøyd :) Snill med mamman og pappan sin ja :)

Sover søtt <3

:D

Fineste froskebaby :P

Godt å bade, er dermed blid som alltid :)

Elsker deg, gutten min! <3

34 uker..!

Jeg er nå uke 34, og termindato ligger seks uker frem i tid, pluss to uker som de lar deg vralte rundt på overtid før noen får ut fingeren, altså kan det hende jeg går rundt som dette i 8 grusomme uker til.


Det mammanett skriver om uke 34:
Fosterets vekt: ca. 2400 g
Fosterets lengde: ca. 42,5 cm

Hikker fosteret? Det er helt normalt! Du merker det ved å kjenne rytmiske bevegelser i magen. Det kommer til å fortsette å hikke en del etter fødselen også. Fosterets fot eller hånd kan noen ganger bule ut på din mage.
Ved å trykke imot foten eller hånden trekker barnet til seg kroppsdelen. Kanskje det kort tid etterpå setter foten tilbake av nysgjerrighet. "Hva skjer nå? Skjer det igjen? Dette var gøy!" Tenk at du nå kan kommunisere med barnet ditt! Rundt disse tider fester de fleste foster seg med hodet ned i bekkenet. "Nå vil jeg snart ut!"
Din mage er tung som bly nå. Ditt barn har fått mindre plass til å bevege seg på nå, men er like aktiv som før.


Jeg er for tiden sykemeldt, denne gangen ut svangerskapet! ..som med andre ord betyr at jeg ikke skal på jobb igjen før 1. desember! Det er en stund til.. Er jo neste marsipansesong!
For å få tiden til å gå har jeg begynt å strikke! Ja, JEG skal sitte med de her pinnene med litt ull på, og trylle fram et klesplagg! I dette tilfellet ei blå sparkebukse. Haha, vi får se hvordan det går! Har tross alt ikke strikket siden 7.klasse, da et "skjerf" som så ut som det hadde vært i en krigssone.
Kan legge ut bilde om den en gang  blir ferdig ;)

Lørdag og helg! :)

Det er så godt med lørdager når jeg har fri (eller sykemeldt som i dag) for da kan jeg sove leenge! Og ikke nok med det, kan jo sove lenge ellers i uka også når jeg er sykemeldt.. Men så våkner jeg opp sammen med samboern også! Ellers i uka våkner jeg bare av mobillyder, en kjæreste som flakser ut av senga for å rekke jobb, mens jeg gnur meg og sover videre.. Deilig ja, men når jeg da våkner senere er det til ei tom seng :/ Da er det godt å vite at jeg kan snu meg og ligge inntil en varm kjærest før jeg står opp :)

I dag skal vi på besøk til storesøster og mannen hennes! Hun skal lage hvalgryte, noe jeg gleder meg kjempemasse til! :D

Ellers tror jeg at jeg må få ryddet litt og vasket litt klær.. Blir jo fort rotete når jeg bare setter i fra meg ting der jeg er og ikke legger noe på plass på en stund :P
Og klærne.. Di forbanna klærne.. Virker som det ALDRI blir mindre skitne klær. Kan ha noe med at jeg ikke vasker så ofte.. Men vet jo at hvis jeg vasker en maskin, så ser det ikke ut som jeg har vasket noe i det hele tatt.. Må nesten vaske fem før vi ser forskjellen :P

Kanskje jeg skal vaske klær denne uka..?

Hormoner

Når man er gravid, får man økte hormoner.. Disse kjemiske duppedittene som flyver rundt i kroppen, og ikke minst i hodet, forsyrrer en god del. En fin dag kan bli en helt jævlig dag på bare sekunder. Mange ganger våkner jeg opp og føler meg rett og slett nitrist. Hvorfor? Hvorfor trist..? Kan ha mange årsaker, men i bunn og grunn vet jeg at hadde jeg ikke vært gravid hadde jeg ikke reagert på den måten jeg gjør.
Jeg kan få raserianfall fordi ledninga til PC'n er for kort, eller fordi de spiller en reklame litt for ofte på TV'n.
Jeg begynner å sippe av de merkeligste ting.. Har du sett den reklamen om syltetøyet fra Nora? Den der han gamle mannen synger om alle barna, og "lillebror gikk sist og skulle plukke i et lokk"? Den begynner jeg å stortute av. Årsak..? Fordi jeg synes lillebroren er så søt, at det er søtt at han må plukke i et lokk fordi han er så liten, og urettferdig at han må gå bakerst fordi han har så små føtter og går saktere enn de andre..
Jaddaa...
Så hvordan er det å leve med et hormonellt monster, som kan klikke for ingenting? Jeg aner ikke, sikkert ikke lett.. Gud vet jeg synes synd i samboern min som må leve med spetakkelet, men når jeg først blir sur, sint og lei meg, da er det da ikke hormonene sin feil! Nei, da er det han som er en idiot, tufs, og ignorant skapning. Så går det noen timer, hormonfordelingen i kroppen balanserer seg, og jeg tenker faen.
Det er mye rart man må gå igjennom i løpet av graviditeten, sånn psykisk sett. Det hadde jeg aldri trodd! Visste jo at kroppen kom til å forandre seg, men det var da ikke en halv kjeft som fortalte at jeg skulle bli en psykisk pasient deler av tiden!
Mange gleder seg over kroppens forandringer, det er liksom beviset på alt som skjer, og at det vokser et lite barn inni deg.
Vel, jeg liker det ikke! Så er det sagt.. Selvsagt er det koselig å ha en liten gutt i magen, som sparker og tuller og vekker mamma noen ganger :P
Men å få strekkmerker, svære ekle bryst, luft i magen, uregjerlig hår, en kropp som nekter å være med på noen ting som bare blirr større og større.. Jeg føler meg som di damene i naturfilmene i Afrika. De med pinner i nesa som går naken hele dagen, med store bryst og enorm mage. Sånn føler jeg meg.
Ikke en heldig sammenligning i speilbildet, akkurat. Ikke hjelper det at klærne ikke passer og jeg føler null trang til å sminke/pynte meg ettersom jeg uansett ser ut som en fjått, og jeg dermed ser ut som et utedass fra 1834. Jeg føler meg hvertfall slik. Også blir jeg trist og lei meg igjen.
Så begynner lille skjønne å sparke i magen, og den svaier frem og tilbake, og der er jeg lykkelig igjen.

Fins det ikke noen kur mot dette? Det kan da umulig være sunt å være et emosjonelt vrak i flere mnd'er?

En liten oppdatering er vel på sin plass..?

Hadde jo helt glemt av bloggen, jeg!
Så plutselig begynte jeg å lese min søsters blogg igjen, og der var den - linken til min blogg!

Siste innlegg, bortsett fra det i dag om sykehuset, var jeg 8 uker på vei.
Nå er jeg 30, og det er 22 voksende uker siden sist! Kvalmen jeg var så lei av ga seg i uke 18. (nei, det gikk IKKE over i uke 12, skam dere som sa det, løgnere og bastarder! Heller ikke uke 16, fru Legedame! *trampepå*) Var innlagt to ganger for intravernøs veske siden jeg ikke fikk i meg noen ting. Jeg bodde på badet, som samboern min sa :P
Men så gikk det også over! Og jeg var tilbake i jobb :) Litt bekkenplager har jeg hatt, men slettes ikke så ille som mange andre! Har hatt vansker med å reise meg opp og gå lange avstander, men vet hvor ille mange andre har/har hatt det, så tror jeg ikke skal syte for mye om den saken ;)

Ellers har det vel vært mye opp og ned, akk og stønn, pust og pes, gråting og gapskratting..

Ting jeg HELDIGVIS har sluppet unna (til nå):

-Hovne fingre og bein
-Høyt blodtrykk
-Svangerskapsdiabetes
-Åreknuter
-Forstoppelse
-Mistet/minket sexlyst
-Pica (trang til å innta store mengder av en spesiell matrett/lukt/gjenstand in general)
-Fødselsangst (han må jo ut på et vis, hvorfor skal jeg sitte og bite negler i flere mnd'er?)
-Inkontinens (jeg klarer fint å- holde urinen inne til jeg lander på toalettet ;) )
-Snorking (slipper ikke HELT unna det, ettersom jeg må høre på det hver natt..? :P )
-Hetetokter
-Linea Nigra (sort strek på magen)

Ting jeg faktisk har hatt/fått:

- Strekkmerker.. De er små, og bare lyse rosa, men jeg har da TI UKER IGJEN!! : / 
- Humørsvigninger/hormoner i ubalanse. (bare spør den stakkars kjæresten min.. Han har fått hørt det et par ganger, der jeg har grått, ledd, og kjeftet for Ingenting!
- Kvalme! (bannlyser den dagen det ble oppdaget at JA, kvinner må SPY når de er gravide)
- Bekkenplager.
- Urinveisinfeksjon
- Nyrebekkenbetennelse  '
- Tannproblemer (pga spying hvert 10'de min må jeg nå trekke ei tann. Kanskje to. Hurra. Heldigvis er det de bakerste,og visdomstennene er rett bak.)
- Kynnere og rier (er vel ikke til å unngå..?)

Her er en kjapp bildeoppdatering:

Husker ikke hvilken uke, men er det første magebildet ;)

Ultralyden i uke 19 - vi venter en frisk gutt! :D

 

Uke 21 :)

 

Uke 24 - magen vokser!

 

Babysenga står klar på rommet, med bamsen klar <3

 

3D ultralyd uke 30 - fortsatt en frisk gutt, og sjekk det 

fornøyde, søte ansiktet med DE bollekinna :D

Bortsett fra alle ontene en graviditet medfører,må jeg bare legge til at det er noe av det merkeligste, samt artigste jeg har vært med på! At et lite menneske vokser inni meg, sparker,klør seg på nesen, svelger, slår, kjenner igjen min og pappans stemme, og er så søt som på det bildet, er helt utrolig!

Gleder meg til du kommer ut lille venn <3

Men jeg blir sikkert å savne å ha deg her i magen :P

Sykehus gjør meg gal!

Er innlagt for tredja gang denne graviditeten.
Ikke kvalme denne gangen, vel, ikke bare kvalme.
Dro til legevakta på fredag. Hadde feber, vondt i ryggen, oppkast og vondt i hodet/nakke. Han lyttet og undersøkte både meg og lillegutt, før han sendte oss (såklart, kan jo ikke bare sendeén av oss :P) til sykehuset for innleggelse og intravernøs antibiotika. Babyen var stresset pga infeksjon, og hjertet hans slo alt for raskt.
Jeg fikk vite at jeg kunne få slippe ut neste dag, og tenkte at da skulle det her gå helt fint :)
Lørdag kom, og lørdag dro.. Like dårlig. Søndag heilt likt. Men hver dag sa de: du får dra hjem i morgen :)

Vel, guess what! I dag er det tirsdag, og jeg er enda her!
Men jeg får jo dra hjem i morgen :P Og denne gangen tror jeg også på dem! (lettlurt..?)

Årsaken til at jeg må være til i morgen er at jeg fikk rier i natt.. Rier. Iuke 30. Jeg fikk panikk, for å være helt ærlig :P Han kommer vel ikke NÅ?! Voknet først klokken 2 av en litt sterk og vond kynner. Sovnet igjen, men voknet igjen halv fire av den rien. Svetta, med tårer i øynene og ringte på. Dama kom inn, kjente på magen, og satt på måleapparat for å måle hjerteslag og rier.
Og da kom det en til, ikke så sterk, men den kjentes! Deretter ble det stille i magen, og jeg sovnet med monitoren på :P
Må derfor være her ett døgn til, slik at de vet at medisinen har begynt å virke ordentlig før de sender meg hjem, er nemlig pga infeksjonen riene startet.
Heldigvis slipper jeg å bekymre meg for at det skal skje flere ganger, jordmora roet meg i morges med at når antibiotikaen virker for fullt, er sjangsen for for tidlige rier like store som hos alle andre :) *phiu*

Er jo ikke klar for å få han ut nå! Nei, lillegull kan holde seg der han er til hvertfall uke 38 ;)

Kvalme og trøtthet

Som kjent bruka "mårrakvalmen" å meld sæ når man e gravid, og vanligvis gir den sæ etter ca 3 mnd (PLIS la mæ vær en av dem). Men det ingen (nei ikke ÉN) fortalte mæ, va at i di her ukan skal man også gå rundt å vær stuptrøtt og må sov på dagtid som et lite spebarn,og lægg sæ klokka 7-9 på kvelden.. Jaja, det går nu over dét og. Det som førundra mæ e alle rådan på internett og hos legen osv som viste sæ å ikke funk på mæ i det hele tatt! Spis litt før man våkna, osv.. bullshit!

Eineste som hjalp her i gården va;

• Salt mat (potetgull, popcorn osv)
• Afipran kvalmetabeletta (ikke reseptfrie kvalmetabeletta, di e nå drit)
• Ingefærkapsla
• Cola
• Lakris (så salt som mulig)

Alt anna med å spis lite og ofte osv funka ikke på mæ,kom bærre opp igjen.
Trøttheta derimot. Gravidtabeletta (kosttilskudd) fra apoteket hjalp litt, men eineste som virkelig hjalp va å få lov tel å vær sykemeldt (pga kvalmen vel og merk) og få sov når æ sjøl fant ut at det va best. Å gå på jobb og kast opp og gjesp hjelp ingen.